Norge snur i skolepolitikken. Fra neste skoleår, i slutten av august 2026, vil det være nær forbudt for elever på barnetrinnet å bruke generative AI-verktøy i undervisningen. Det bekrefter myndighetene i en politisk kunngjøring som har fått bred internasjonal oppmerksomhet, blant annet omtalt av Tempo.co English.

Forbud for de yngste elevene

Forbudet omfatter alle elever fra første til sjuende trinn — det vil si barn mellom seks og tretten år. Regjeringen begrunner avgjørelsen med at overdreven bruk av teknologi kan gå på bekostning av innlæringen av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og matematikk.

Statsminister Jonas Gahr Støre har vært tydelig i sin begrunnelse. Ifølge kildene understreker han at «det viktigste i skolen er at barna lærer å lese, skrive og regne», og advarer mot at for stor avhengighet av AI risikerer å svekke utviklingen av nettopp disse ferdighetene.

Vi var blant de første landene som ville være verdensledende på utdanningsteknologi. Nå ser vi en svært skarp U-sving.

Det er professor Marte Blikstad-Balas ved Universitetet i Oslo som formulerer det slik, ifølge forskningsmaterialet tilknyttet saken. Hun peker på at svakere leseresultater og synkende leseglede blant norske elever er sentrale drivere bak den politiske kursendringen.

Norge forbyr AI for 300 000 barneskolelever fra august - Bilde 1

Fra iPads til fysiske bøker

Regimet i norske barneskole har i mange år vært preget av digital satsing. I skoleåret 2021/2022 hadde over åtte av ti grunnskoleelever tilgang til en personlig digital enhet fra skolen. Innen 2023 var andelen steget til 93 prosent. Nesten alle skoler — 98 prosent — brukte kombinasjoner av digitale og trykte læremidler.

Nå vil regjeringen snu denne trenden. Som en del av den nye politikken foreslås det en betydelig økning i bevilgningene til fysiske bøker i klasserommene — et tydelig signal om at papir igjen skal få en sentral plass i begynneropplæringen.

Bygger videre på smarttelefonforbud

Dette er ikke første gang norske myndigheter setter begrensninger for teknologibruk i skolen. I 2024 ble det innført et forbud mot smarttelefoner i klasserommene. Ifølge forskningsmaterialet viste etterfølgende studier at forbudet bidro til redusert mobbing og høyere karaktergjennomsnitt.

AI-forbudet er den foreløpig sterkeste signalpolitikken fra et europeisk land om å bremse teknologiutviklingens inntog i tidlig skolegang.

Det er verdt å merke seg at forskningsmaterialet som knyttes til smarttelefonforbudet ikke er uavhengig verifisert i denne artikkelen, og påstandene om direkte kausalitet bør leses med det forbeholdet.

Eksperter med blandede signaler

Fagmiljøene er ikke entydige. En studie fra 2025 om digitale verktøy i matematikkundervisningen peker på at slike verktøy kan fremme differensiert læring og økt elevengasjement — men at overdreven teknologiavhengighet og vansker med å opprettholde klasseromskonsentrasjonen er reelle utfordringer.

En rapport fra Direktoratet for universell utforming av IKT fra 2023 løftet også frem at personvern og informasjonssikkerhet har vært nedprioritert i valg av digitale læremidler, og at ansvaret for manglende tilpasninger i for stor grad har falt på elever og foresatte.

Internasjonal oppmerksomhet

Norges beslutning blir fulgt nøye internasjonalt. Flere europeiske land diskuterer lignende tiltak, og den norske modellen — der skjermforbud for de minste kombineres med økt satsing på fysiske læringsressurser — vil trolig bli referert til i kommende policy-debatter om AI i skolen.

Forbudet trer i kraft ved skolestart i slutten av august 2026.